Martes y Estina

– i Colombia –

Marte mai 18, 2007

Marte

Papuchos! -En augusto, me voy en Colombiaaa!!:)-Tengo Colombia en mi corazon! 

Jeg går en spennende tid i møte!

Sammen med ei jente fra Vegårshei, Stina, er jeg tatt ut til å reise på NmU-team til Colombia det kommende året. Avreisen er planlagt i utgangen av august.

I skrivende stund er jeg bosatt helt sør i Telemark, i en by som heter Skien.

Jeg bor sammen med lillebroren min, Fredrik på 15, søstera mi, Stine, på 16 (som for øvrig reiser til Chicago to-tre uker før jeg reiser til Colombia)og mammaen min, Nina i et hus på Meierkollen.

Til dagelig er jeg elev ved Skien Videregående Skole. Jeg går siste året, og trives veldig godt! Dagene for avslutning nærmer seg skummelt nok med stormskritt, og til tross for det herlige året jeg har i vente, så blir det utrolig trist å skulle måtte forlate alt og alle her hjemme.. Jeg har fått mange fantastiske venner, og klassen min er helt utrolig! –Kommer til å savne dere mer enn dere aner!

Utenom skolen så jobber jeg med parfyme og helsekost et par dager i uken, og jeg bruker mye tid sammen med vennene mine. Jeg er veldig glad i sport og idrett, og late sommerdager blir gjerne brukt til å spille volleyball, ligge på stranda, grille og bade!:) Jeg har en forkjærlighet for det glade campingliv, og det har blitt mange lykkelige sommere langs sørlandskysten. Risøya, like ved Lyngør har vært stedet!

Jeg elsker å reise! Chartertur, telttur, sykkeltur, hyttetur, biltur, flytur.. 🙂

Opp i gjennom åra så har det blitt brukt mye tid på fotball, og litt tid har jeg også ofra på friidrett.

Jeg er fast gjenganger i Betania, eller Skien Misjonsmeninghet som det nå heter, og det kan vel sies at det har blitt mitt andre hjem!:) Alle kjenner alle, og vi er sammen på tvers av alder i alt det som skjer. Mange gode minner har sitt utgangspunkt der.

Her har jeg vært engasjert i litt av hvert! Hehe.. Speiderarbeid, lovsangsgrupper, gospel – kor, festkomité, dørvakt, sportsgruppe.. Jeg er glad i mye, og liker å prøve nye ting!

Ikke før rusedressen er lagt på hylla blir det tid for vaksiner, pakkelister og uttalige avskjeder. For fra august blir det Colombia og Bogota som blir min nye hjemmeadresse. Vi vil bli innlosjert i hver vår vertsfamilie, og vi vil ha tilknytning til en av misjonsmenighetene i Bogota. Det er særlig sport, kultur, musikk og speiderarbeid som kommer til å ta mye av tiden vår i løpet av teamperioden som varer i 10 måneder. I tillegg vil vi jobbe ved Jacobs hus to dager i uken. Jacobs hus er en gård som driver rehabiliteringsarbeid blant barn som er rusmisbrukere.

Etter om lag 13,5 time i lufta, i behagelige flyseter, og etter en liten mellomlanding i Paris, lander flyet omsider i landets hovedstad, Bogota. Bogota blir regnet som en av landets aller største byer, og har et innbyggertall på i underkant av 10 millioner. Vi befinner oss helt nord i Sør-Amerika, helt ved grensa til Venezuela i nord-øst, og Ecuador i sør-vest. –Vi er i Colombia!

Det er noe helt spesielt som fascinerer meg med Colombia og den Sør-Amerikanske kulturen, noe som det er vanskelig å sette ord på. Landet, kulturen, lokalbefolkningen, språket og de utallige prosjektene som NmU har vært med på å starte virker spennende, utfordrende og nødvendig!

Skravla går fort og språket er spansk. Smilene sitter løst, vitsene er mange og kulturen og livskvaliteten er beundringsverdig! Colombianere har en væremåte, en omsorg og en gjestfrihet som jeg ikke har vært borte i tidligere.

Jeg tenkte at jeg kunne fortelle litt om hvorfor og hvordan jeg har fått så stor interesse for Sør-Amerika, og hvorfor jeg har hatt så utrolig lyst til å være med på team til Colombia!

Med misjonær Kristin Pedersen i menigheten har det alltid vært mye snakk om og mye fokus på Colombia og misjon. Det er nok mye av grunnen til at jeg fikk så stor interesse i så tidlig alder. Jeg har alltid et hjerte for Colombia, og et ønske om å reise dit! Å være med å oppmuntre, spre håp og glede, være med på å gjøre en forandring i andre menneskers liv. Vise at helt vanlig norske ungdommer bryr seg og har lyst til å være med å hjelpe. Opp i gjennom så har jeg fått mange gode venner i Colombia og andre steder i Sør-Amerika, så jeg har lært å kjenne deler av kulturen, språket, og hvordan forholdene er der. Tanken på å skulle jobbe i en fremmed kultur virker spennende og utfordrende, og det er noe som virkelig interesserer og engasjerer meg. Jeg gleder meg til å bli ordentlig kjent med landet, kulturen, lokalbefolkningen, språket og de uttalige prosjektene som NmU har vært med på å starte.

Etter ti måneder i Sør-Amerika, avsluttes det hele med leirarbeid hjemme i Norge. Det hele kommer til å bli spennende, utfordrende og herlig på samme tid!

 

Legg igjen en kommentar