Martes y Estina en Colombia!! september 8, 2007

Dja, nå har vi kommet til Colombia. Reisen gikk bra, og vi er trygt fremme.  Vi er innlosjert i hver vår familie og for sikkerhets skyld er vi plassert omtrent 40 min fra hverandre, i bil! 🙂

Første kvelden ble vi tatt godt imot av de norske misjonærene, og fikk oss et godt måltid. David og Oscar, to av våre gode venner i Colombia, var litt seine til flyplassen, og som Colombianere flest; «på vei»! De tok oss godt imot i leiligheten til Ingunn og Trond. Til tross for at Stina allerede hadde rukket å bli syk, var det ein koselig kveld. Senere ble vi kjørt hjem til til hver vår familie, uten anelse om når vi skulle treffes igjen. Marte fikk med seg en telefon fordi hun bodde lengst vekk, men Stina`s var ikke på nett enda.
Stina om sin familie:
Da vi hadde kjørt en stund, bl.a. gjennom sentrum av Fontibon ble jeg møtt av ei lita Colombiansk jente, med en STOR gutt på armen. Jenta på 21  år, som er min «vertsmor», heter Diana. Og gutten på 6 mnd heter Ian David. Da vi kom inn i leiligheten ble vi møtt av David, som er 23 år og «vertsfar», og av Victor, Andrés og Elkin, venner av min familie. Det er en koselig familie, og det er bra å bo her. Til tross for at det er ganske så mye mindre og dårligere standard enn jeg er vant til. Det er igrunn litt greit å kunne kjenne på kroppen at det finnes forskjeller, så lenge e får mat og det som er viktig for å klare seg.  🙂

Marte om sin familie:
Bor sammen med mammaen min her som heter Yolanda og pappaen min som heter Carlos, og så har jeg tre søsken; en bror på 17, ei søster på 15 og ei søster til på 7..:) Alle er veldig koselige, og trur de er lett å bli glad i!:D INGEN i min familie snakker et kløyva ord engelsk, men da kan du jo tenke deg hvor mye spansk jeg allerede har snakka..:) Måtte kaste meg ut i det fra dag en..:) Hehe..

Etter nesten to døgn uten noen mulighet for kontakt med hverandre (hehe).. Var det tid for å møtes for å avtale og planlegge de to kommende ukene.. PEEERO!! Solo en español!!

Stina har hittil vært uten telefon, internett, bil, sykkel og noen annen form for kommunikasjonsmidler eller fremkomstmidlerr. Ikke kan hun veien, og tør derfor ikke begi seg ut på veien til kirka aleine. Og hun er skeptisk som få. Ho sover ikke på bussen for å si det slik!!

Ellers har vi venta mange timer denne veka,  slik det er med tida her. Men, ein dag opplevde mi noe ganske merkelig! Mi var på rehabiliteringsgården, og skulle reise tilbake kl.17. Men da klokka var tre satt alle klare i bilen og bare venta på oss.. 🙂 
Ja, dere skjønner jo da at vi har vært på gården. Det var utrolig bra. Der var varmt og mange nydelige unger! Da vi våknet etter ei natt der kom ungene med gryter med kjøtt og poteter med appelsinjuice til frokost. Litt av en start spør du oss! Ungene serverte oss, og ville vel nesten helst stå å se at vi spiste også.. 🙂  Det er noen flotte unger, og vi tror at det er der vi kommer til å oppleve store ting, og kommer til å lære masse spansk..

I dag skal vi ut å kikke rundt i Bogota med Diego, en speiderleder i Normandia-menigheten, og på kvelden er det ungdomsmøte. De første ukene går til å bli kjent med språk, kultur, mennesker og livet i Colombia. I går var vi også på lovsangsøvelse, siden vi skal være med i lovsang begge to. (tror vi) Og da kan vi jo si det slik at på 3 timer kom de gjennom 2 sanger. Men, de lærer de vel godt da..

Foreløpig har vi ikke «en spansk en», siden vi kanskje ikkje skjønner selv hvis vi sier noe galt. Men, noen ting har vi jo opplevd da:

– Marte på spansk betyr Mars (planeten), eller hun blir også ofte kalt Martes (som betyr tirsdag).. 🙂

– Siden folk i Colombia ofte har få ringeminutter på telefonen sin, bruker de telefonkiosker. Så på hvert gatehjørne skriker de: «llamas, llamas, llamas!!». Og da vi var i sentrum var det sikkert 5 stk som stod på rekke og rad og skrek ut, og foran de stod vi. Så vi ler litt godt hver gang vi hører «llamas».  (uttales: jamas)

– Da det skulle installeres internett hos Stina ble hun sittende ei lita stud alene med han mannen, siden Diana skulle  ut å kjøpe noe. Og så begynte han å spør om hva ho skulle og sånn, og uten å tenke på annet enn en god mulighet for å praktisere spansk klarer ho på få minutter å fortelle at ho er norsk, bor der de var, jobber i Belén og at hun skal være der i 10 måneder. Og hun som er den mest skeptiske..

 Men, dette ble en lang oppdatering. Det er veldig koselig med kommentarer, og å høre fra dere hjemme. Vi oppdaterer snart igjen.

Dere må ha det bra, og mailadressene våre er:

Marte: marte_borgen88@hotmail.com
Stina: stinahaugevalle@hotmail.com

Hola! juli 10, 2007

 Nå begynner det å nærme seg at vi skal sette oss på flyet, med nesa vendt mot Colombia.. 🙂 Det er mange følelser som surrer i magen og i hodet. Men selv om vi tenker at det er rart, spennende og masse nytt, vet vi også at det er en sjans vi aldri får igjen.. Og vi kommer til å lære så masse, oppleve masse, kunne bety noe for noen andre og sist men ikke minst vokse masse på det!! 

Vi gleder oss utrolig masse, og det er ikke mye annet vi snakker om når vi er sammen.. En kveld satt vi oppe til 4 – halv 5 og bare pratet og pratet..  Vi er så utrolig heldige som får denne sjansen, og at det er så mange som støtter oss i det! 🙂  Det er virkelig en drøm begge har hatt som går i oppfyllelse..

 Nå for tida brukes mye av fritiden på å lære spansk.. Det er nok ingen ulempe å kunne litt før vi reiser.. Og neste post på programmet er jo den internasjonale leiren som begynner allerede om ei uke.. Da går det meste på spansk, og det skal bli spennende.. 🙂

Ellers hadde vi jo en dag i Oslo sammen med Øyvind der vi fikk masse informasjon, skrev kontrakt og bare snakket masse om Colombia. Der fikk vi også tatt noen flotte bilder, så jeg legger med noen av de.. (Øyvind fikk også sneket seg inn på noen bilder da.. :))

          

 Diòs te bendiga! 🙂